Den gamle låven sin ildsjel

For utpå Veierland finner du blomster av ymse slag

Du finner grønn skog når det er nyvår og regntid

Du finner ekorn
ekorn

og du finner ildsjeler.

Noen mennesker har en driv og et engasjement for å gjøre gode handlinger for andre. Noen slike mennesker er ildsjeler. Å bli stemplet som en ildsjel er en hedersbetegnelse man må få fra andre ( Fred. A. Gjelstad 2013). På Veierland finner man slike ildsjeler og jeg nevner i denne forbindelse Jogeir Stokland.

Dette er mitt andre blogginnlegg som omhandler en ildsjel eller flere. Forrige gang var det om mat.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå er det om en gammel låve og det er forhåpentlig det første av mange, som skal omhandle låvens vei fra ødeleggelse til nytt liv.

Låven det gjelder finner du på østsiden av Veierland; du rusler ned til Oslebakke. Når du er nesten fremme passerer du det koselige røde huset på venstre (mye grønt her også).

Du skimter så vidt juletreet vårt, rett foran huset. Du ser det litt bedre her.

I krysset etter huset fortsetter du til Oslebakk

gjennom en «port» i steingjerdet

og rett frem finner du låven, eller rettere sagt: restene av en låve.

Det vokser ut av steinene og naturen er i gang med å skjule det som en gang var.

Låven ble bygget en gang mellom 1500 og 1700 tallet (stort spenn her, men bedre med for stort enn for lite) og den tilhørte i sin tid det som var gjestgiveriet i Oslebakke , som du skimter her for nesten bare trær. Nå tilhører låven det lille hvite huset sør for det gamle gjestgiveriet.

Låven skal man prøve å restaurere til fordums prakt. Steinmuren skal restaureres etter gammel håndverkstradisjoner, man skal gjenoppbygge trekonstruksjoner i bindingsverk, ytterkleding, gulv og tak og man skal gjenoppbygge laftekasse, undertak og taktekking. Man skal benytte restaureringen til å holde kurs i disse gamle byggemetodene. Det er søkt økonomisk støtte fra Kulturminnefondet og fra Fortidsminneforeningen og støtte har man fått.

Ideen til restaureringen og eierskapet til søknadene ligger hos Jogeir. Uten hans entusiasme, kunnskap, pådriv og utholdenhet hadde ingenting skjedd. Så håper vi at veien videre går som han ønsker og at vi om noen år, igjen kan se en låve som dette, om ikke enda flottere.
SkjermbildeSkjermbilde2