Steinfjøset/laftelåven

Følg oss gjerne også på Facebook   epost: kontakt@steinfjosveierland.com

Øst på Veierland, omtrent så lang øst som du kan komme fra fastlandsforbindelsen, ligger Oslebakke og Oslebakksundet idyllisk til, med gamle hvite hus som har historiene om gammel skipsfart prentet i veggene. Det største og nordligste av de 3 gamle eiendommene var en gang et kystpensjonat for sjøfolk og her ble det avholdt selskaper, bryllup og fester.  Det sørligste huset ble bygget i forbindelse med oppstart av et skipsverft der de bygde skuter som kunne laste opptil 3000 tønner. Så har vi det lille hvite huset i midten, Per Louis sitt hus, nyrestaurert til sitt opprinnelige utseende med hvite vegger og mørkegrønne vinduskarmer.  Det er omdiskutert hvilke av disse to sørlige husene som ble bygget først ,men uansett, de står begge her i dag; typiske hvite sørlandskhus.

Oslebakke

Hovedhuset til steinfjøset i Oslebakke

Like i bakkant av det lille hvite huset ligger det en steinhaug som ved nærmere ettersyn viser seg å være restene av et gammelt steinfjøs og en laftelåve.

Fjøset var bosted for 2- 3 kyr og kanskje et par kalver. Steinfjøset var den østre delen av bygget og i motsatt ende hadde man en høyløe, dvs laftelåven. Steinfjøset og laftelåven var bundet sammen med et felles tak. I midten var det en gang med en brønn, et lite griserom og et hønerom. Om disse to rommene var der opprinnelig vites ikke, men de kom til etter hvert.

Slik ser fjøset og låven ut i dag, med steinfjøset øverst og laftelåven vist nederst til høyre.

Slik skal det bli, dog i enda bedre stand. Det øverste bildet viser østsiden av steinfjøset mens det nederste bildet viser steinfjøset og laftelåven sin nordside.

Låve nr 2 gammelt bildeNr 3 gammelt bilde

Initiativtaker for restaureringen var Jogeir Stokland, med utgangspunkt i at hans forfedre har aner herfra.  Han kom, han så og han iverksatte søknader og ideer om kurs. Frukten av hans arbeid høstet vi i 2018, med stønad fra Fortidsminneforeningen og Kulturminnefondet. Med disse midlene ser man seg i stand, sammen med masse egeninnsats av prosjekteier Per Louis Bjelke, å prøve og fullføre en gjenreising av fjøset. Bygget skal bli identisk med originalen, med samme byggemetode som i sin tid ble brukt da det ble bygget kanskje så langt tilbake som på 1500 eller 1600 -tallet.