Steinfjøset

Følg oss gjerne også på Facebook

Øst på Veierland, omtrent så lang øst som du kan komme fra fastlandforbindelsen, ligger Oslebakke idyllisk til, med gamle hvite hus, Oslebakksundet og historiene prentet i veggene om gammel skipsfart. Det største og nordligste av de 3 gamle eiendommene var en gang et kystpensjonat hvor sjøfolk overnattet og hvor selskaper, bryllup og fester ble avholdt.  Det sørligste huset ble bygget i forbindelse med oppstart av et skipsverft hvor man bygde skuter som kunne laste opptil 3000 tønner. Så har vi det lille hvite huset i midten, Per Louis sitt hus, nyrestaurert til sitt opprinnelige utseende med grønne vinduskarmer og hvite vegger.  Det er omdiskutert hvilke av disse to sørlige husene som ble bygget først ,men uansett, de står der begge i dag; typiske hvite sørlandskhus.

Oslebakke

Hovedhuset til steinfjøset i Oslebakke

Like i bakkant av det lille hvite huset ligger det en steinhaug som ved nærmere ettersyn viser seg å være restene av et gammelt steinfjøs og en laftelåve.

Fjøset var bosted for 2- 3 kyr og kanskje et par kalver. Steinfjøset var den østre delen av bygget og i motsatt ende hadde man en høyløe, dvs laftelåven. Steinfjøset og laftelåven var bundet sammen med et felles tak. I midten var det en gang med en brønn, et lite griserom og et hønerom. Om disse to rommene var der opprinnelig vites ikke, men de kom til etter hvert.

Slik ser fjøset og låven ut i dag, med steinfjøset øverst og laftelåven vist nederst til høyre.

Slik skal det bli, dog i enda bedre stand. Det øverste bildet viser østsiden av steinfjøset mens det nederste bildet viser steinfjøset og laftelåven sin nordside.

Låve nr 2 gammelt bildeNr 3 gammelt bilde

Drivkraften bak gjenreisingen er Jogeir Stokland, med utgangspunkt i at hans forfedre har aner herfra.  Han kom, han så og han iverksatte søknader og ideer om kurs. Frukten av hans arbeid høster vi i dag, med stønad fra Fortidsminneforeningen og Kulturminnefondet. Med disse midlene ser man seg i stand, sammen med masse egeninnsats av prosjekteier Per Louis Bjelke, å prøve og fullføre en gjenreising av fjøset.  Bygget skal bli identisk med originalen, med samme byggemetode som i sin tid ble brukt da det ble bygget kanskje så langt tilbake som på 1500 eller 1600 -tallet.